BEDRE SEO og BEDRE KUNDESERVICE MED ET KUNDEFORUM

22 10 2014

Et nettforum er en sosial samlingsplass, som var tilstede lenge før Facebook ble populært. Likesinnede mennesker har siden fordums tid, det vil si innen de siste par tiår som er de som gjelder i forhold til Internett, kommet sammen på sosiale plattformer hvor de kan diskutere sine interesser. Jeg var selv en meget aktiv deltaker i moped forumet Mopedportalen i mine yngre dager.

forum-de-arhitectura-urbanism-design-studenti-800x390

Denne bloggen handler derimot ikke om folks interesser for blomster og bier, matlaging og mopeder, men om sosial markedsføring. Jeg ønsket å skrive om det å ha et nettforum, fordi det kan være en god ressurs for de fleste bedrifter av en viss størrelse, og jeg skal i enkle trekk forklare hvorfor dette er bra.

1. Det letter presset på kundeservice

Ved å diskutere med hverandre, med et og annet innspill fra en kundekonsulent, vil kundene ofte løse sine egne problemer. Da slipper de å ringe, og du slipper å ansette enda en kundekonsulent. Plutselig har du spart et par millioner. Vil du se et eksempel? Søk på java problemer på Google. Se hvilke banker du får opp.

2. Google og SEO

Om forumet blir populært, så får du fort flere treff i Google. Du har gjerne lagt merke til, at nesten uansett hva du søker på, så dukker Kvinneguiden opp. Jo flere relevante Google søk som besvares i ditt nettforum, jo flere potensielle kunder knytter du til deg. Søker du på ordet «Forum» på Google, så er Kvinneguiden og Diskusjon.no de to øverste treffene. Dette fordi et forum inneholder utrolig mange søkeord, setninger og referanser.

3. Mer Salg

En kunde som får løst sitt problem etter å ha besøkt forumet ditt vil potensielt assosiere ditt merkenavn med problemløsningen. Når en kunde senere trenger produktet du tilbyr, så skal du ikke se bort i fra at du og ditt firma er Top of Mind. Om du har en nettbutikk, så har du selvsagt plassert inngangsdøren til denne strategisk rundt om i forumet.

Trenger du Inspirasjon? Se til DNB. De har trykket ideen om et brukerforum til sitt Armani-kledde bryst.

Bilde: arhimania.ro 





Folk vil ha e-posten din om du forteller dem hvorfor

3 09 2014

Har lest litt om e-post markedsføring i det siste, og dere kan selv benytte Gud, altså Google, om dere ønsker å lese statistikker som viser at dette er en effektiv markedsføringskanal. Jeg skal ikke bruke tid på dette. Jeg skal i stedet gi deg noen ideer til hvordan du skal få folk til å like e-postene dine.

5s2ri

Det er mange klassiske måter å utvide e-post listene til din bedrift på. Problemet med disse er at de ofte er ufrivillige fra kundens side. Kunden har ikke fysisk bedt om få reklame på e-post, og kunden har da automatisk et negativt inntrykk til e-posten din. Det kan likevel fungere til en viss grad, men ikke så bra som det kunne gjort. 

Mine tips:

  1. Lag en stor knapp, hvor det står: Abonner på vårt nyhetsbrev. 20% rabatt på utvalgte produkter hver måned. Du vet at du fortsatt går i pluss om du gir 20% rabatt på ett produkt per måned, og tilbudene gjelder KUN for de som får e-post. Er du heldig blir din månedlige e-post et høydepunkt.  
  2. Etter et kjøp kan kunden godt automatisk meldes på et nyhetsbrev, men den første e-posten han får etterpå bør være denne: «Takk for ditt kjøp. Som takk får har vi sendt deg en gratis paraply. Du får også 20% rabatt på ditt neste kjøp ved å bruke denne koden:xxxxx.» INSTANT LOJAL KUNDE!
  3. Vær personlig. Del opp listene. F.eks en liste for alle som bor i Hordaland. Disse vil sette pris på å få en gratis paraply, og andre geografiske segmenter vil ha egne preferanser som de ser på som mer personlig fremfor å få en helt generell e-post blottet for følelser. 

 

                                                                                                                       35l1g6





POLITIET VIL BENYTTE MER «LÆREKJØRING» I KAMPEN MOT FARTSSYNDERE.

21 08 2014

Foto: Dagbladet

Flere sjåfører på E134 mellom Kongsberg og Hokksund, ble tidligere denne måneden oppmerksomme på en sivil UP-bil som hadde en påklistret «L» bak på bilen. En bil ble stanset av den sivile UP-bilen, og sjåføren av bilen ble bøtelagt. Sjåføren hadde følgende å si,

- Jeg mener jeg ble kraftig lurt. Jeg så en «L», og av ren barmhjertighet valgte jeg å kjøre forbi slik at personen som lærekjørte ikke skulle bli stressa av å ha meg i rompa. For at det skulle være fort unnagjort for den stakkaren som skulle lære å kjøre kjørte jeg så forbi så fort bilen klarte. At jeg skal få bot for dette er helt uhørt!

Boten ble likevel stående, og politiet beklaget i etterkant at den sivilie bilen kjørte med påklistret «L». Nå har de derimot endret mening, og har innsett at bruk av «L» på sivilie biler kan være et positivt tiltak i kampen mot fartsyndere.

UP-sjef Runar Karlsen sier følgende i en kommentar,

- Det var mange som oppdaget at bilen med «L» påklistret var en sivil politibil. Dette tyder på at folk gjenkjenner våre sivilie politibiler for enkelt, og vi har de siste dagene diskutert ulike tiltak. Vi har nå besluttet at de fleste sivilie biler skal ha påklistret en «L». Dette fordi vi opplever at mange bremser ned når de ser en politibil, og da blir det ingen å gi bot til. En «L» gjør oss mer anonyme.

På spørsmål om dette ikke vil være å lure bilistene sier Karlsen følgende,

- Noen vil kanskje si det, men man skal holde fartsgrensen uansett om man ser en «L». Folk kjører fort der politiet ikke er, og på denne måten kan vi lokke frem flere fartsyndere der vi befinner oss. Flere bøter kommer også godt med. Vi måtte i forrige måned sparke han som laget kaffe på kontoret for å få råd til å betale bompengeregningen.

Sjåføren som ble bøtelagt har nå opprettet en Facebookgruppe i protest mot Politiets bruk av «L» i situasjonen hvor han ble bøtelagt. Han varsler på siden at det vil arrangeres en demonstrasjon i gaten hvor han bor neste mandag, og han ber om donasjoner for å betale boten. Da denne artikkelen ble skrevet var det kun kommet et bidrag på 100 kr, fra statssekretær Bård Hoksrud.

Denne artikkelen sendte jeg til nettsiden Helt Normalt, som driftes av VG. De ønsket ikke å publisere den, men jeg er takknemlig for at de var åpne og imøtekommende, og ga meg muligheten til å sende inn et bidrag.





E-post markedsføring. Klegg eller rosin.

13 07 2014

Ingen liker en klegg. Hverken dyret som sniker seg inn og biter deg kun for å være dust, eller en slitsom annonse som sier du er lite maskulin og må kjøpe en haug med macho piller med en eneste gang. Det er jo tilbud, og du er feit, så egentlig burde du kjøpt dem i går. Rosiner er det derimot mange som liker. En rosin kan gi en kjedelig hvete-bolle det lille ekstra, og en boks rosiner er også et godt alternativ til en sjokoladeplate.

                                                                                         klegg

Vi kan sammenligne dette med e-post markedsføring. Noen e-poster går rett i spam filteret vårt. De irriterer oss, og stadige e-poster med uinteressant innhold fra samme mottaker gjør at vi misliker avsender mer og mer. Får vi derimot interessant innhold tilsendt på e-post, og gjerne en liten premie for å åpne denne e-posten, så kan resultatet være det motsatte.

 

Mine tips til de som driver med e-post markedsføring:

1. Varier innholdet. Ikke send den samme e-posten, det samme budskapet flere ganger i måneden. Ditt produkt er gjerne det samme, men du kan endre på fokus og innfallsvinkel.

2. I noen av e-postene, og for enkelte avsendere, alle e-postene, bør det være et tilbud. Et dagsaktuelt tilbud for de som åpner e-posten. Åpner du e-posten et par dager for sent er du for sent ute, og må la deg bli bitt av den sure kleggen mens du surkler i deg litt Ali Kaffe.

3. Enkelt og presist innhold. Ikke skriv avsnitt på avsnitt. Folk gidder ikke lese alt dette, selv om produktet ditt er veldig flott. Rams opp det viktigste, og led så interessenter videre inn på din hjemmeside hvor de kan lese mer.

4. Glem ikke kjøpsknappen. All e-post markedsføring handler ikke om å skape kjøp, men om du ønsker at noen skal kjøpe produktet ditt som følge av å ha lest en e-post, så må du ha en passe stor kjøpsknapp lett tilgjengelig. Jeg liker fargen rød, men du kan få velge farge selv.

 

Just Eat er et eksempel på en bedrift som jeg mener er flinke på e-post markedsføring. 

 





Paradise Hotel

3 05 2014

Image

Jeg fortsetter å leke med Google Trends, og ser at på andre plass over hva vi var mest opptatt av i 2013 så troner tv-serien Paradise Hotell. På første plass ligger «Valg», men ettersom det er lørdag, og jeg ikke føler veldig for å skrive om politikk, så velger jeg å skrive et innlegg om Paradise Hotell.

Det er mye man kunne skrevet om når det gjelder Paradise Hotell. Man kan blant annet trekke frem en tidligere deltaker som presterte å si, «Salat? Jeg skjønner ikke hvilken salat jeg har tråkket i?», da noen forklarte at hun hadde tråkket i salaten. Man kan også trekke frem geniale uttalelser som «Jeg bærer ikke gnag», og så lage en tirade om mindre intelligente mennesker som drikker øl og koser seg. Som en avrunding kan man skrive et kort avsnitt som bombastisk slår fast at disse menneskene aldri får seg jobb igjen. 

Men, det skal jeg ikke gjøre. Jeg ønsker i stedet å trekke frem mulige positive sider ved en deltakelse i Paradise Hotell, og hvordan deltakerne kan bruke denne muligheten til å markedsføre seg selv. Jeg har valgt å trekke frem tre punkter.

1. Ord og uttrykk

For å markedsføre seg selv i en tv-serie som Paradise Hotell må man være smart. Vi har sett(ja jeg innrømmer at jeg ser på dette programmet) flere som innfører ulike strofer og ord som kjennetegner dem. Når Petter Pilgaard snakket om å «druse» så var det kult. Når en av årets deltakere bruker ordet «druse» i annen hver setning så er det ikke like kult. Om man derimot finner sitt eget ord, så er det viktig å gjenta dette ordet ofte, men ikke for ofte. Dette for at tv-seerne skal begynne å benytte dette ordet, samtidig som de forbinder det med deltakeren. Da blir man ikke glemt like lett, og stiller sterkere når man skal søke jobb som radiovert i ettertid. Desto viktigere, om man finner sitt eget ord, helst et helt nytt ord, og gjentar dette i de rette sammenhenger, så har man plutselig laget det nye #SWAG eller #YOLO. Som vi vet er både #SWAG og #YOLO to ord som det ligger veldig mye penger i. 

2. Play the game

En annen mulighet er å spille spillet, som det så fint heter. Alle deltakeren er jo 110% ærlige, det har de forsikret oss om, men det er ikke alle som spiller spillet like godt. En god spiller som klarer å få de andre deltakerne til å jobbe for seg viser gode evner som leder. En noe uærlig leder kanskje, men likevel, en leder som evner å få flere personer til å bruke sin energi på å jobbe for lederens mål, samtidig som de tror at innsatsen er til deres egen fordel. 

3. Skap en karakter

Jeg skal ikke forespeile deltakerne i Paradise Hotell en fremtidig karriere som finansminister eller konsernsjef, selv om dette selvsagt ikke er en umulighet. Derimot har de gode muligheter for en karrière innen showbusiness om de spiller sine kort riktig. En god måte å øke sine fremtidige muligheter på er å skape sitt eget alter ego, en sterk karakter, og spille karakteren sin fullt ut. 

Min favoritt i årets Paradise Hotell er Audun, bedre kjent som Lord Sørseth. Det at jeg skriver at han er bedre kjent som Lord Sørseth viser at han har spilt sin rolle godt. Audun har vært i utlandet, hvor han kjøpte seg en Lord tittel. Så ofte han har mulighet presiserer han at han som Lord ikke skal gjøre enkle arbeidsoppgaver som å lage mat, og han har rett på respekt. Vi vet alle hvor banalt dette høres ut, men om Lord Audun holder på rollen sin lenge nok, så vil han etter hvert få folket med seg. Det blir akseptert å oppføre seg som en bortskjemt drittunge, siden han tross alt er en lord. Det finnes en lord til i årets sesong, men siden han spilte rollen sin såpass dårlig så velger jeg å ikke avsløre hva han heter. Noen som kan gjette? 

I etterkant av programmet vil Lord Audun kunne tjene godt på å fortsette å vise seg frem. Han kan holde foredrag om hvordan livet som lord fortoner seg, han kan gi ut en partylåt som heter «Lord on the Dancefloor», og han kan få sitt eget talkshow på Tv2 Bliss. 

 

Image

 





Google Trends og Tones Baby

29 04 2014

I dag var vi så heldige å få besøk av Ida Jackson, som holdt foredrag om kommunikasjon og livet på Internett generelt. Hun nevnte Google Trends, som er et verktøy jeg kjenner til, men som jeg har brukt alt for lite. Google Trends er et verktøy hvor man kan utforske søketrender på Internett, og slik finne gode emner for artikler. Et populært emne nå er Tone Damli, og selv om det vil være uaktuelt for mange bedrifter å skrive en artikkel om Tone Damli, så ser vi jo at Betsson blant annet har skaffet seg mye oppmerksomhet etter å ha publisert nyheten om babylykke. 

Noe jeg finner spesielt gøy med Google Trends er muligheten til å lage sine egne søkeemner, og så sammenligne dem. Dette er, som Jackson selv sa, veldig nyttig når man skal utforme en overskrift på artikkelen man skal skrive. Det man gjør er å lage overskrifter med ulike nøkkelord, og så sammenligne dem for å se hva som i teorien vil generere mest eksponering. 

Som eksempel taster jeg inn Tone + Damli, og Tone + Baby. Det kom gjerne ikke som en bombe at en overskrift som inneholder ordet Tone og ordet Baby vil være den mest effektfulle med tanke på den siste tids oppmerksomhet rundt Tones reproduksjon, men dere tar tegningen.

                                   Image

 

Som et annet eksempel, så ønsket jeg å vite hva overskriften på min eventuelle artikkel om ormer burde være. Jeg ser da at min overskrift bør inneholde ordet «Orm». Ikke «Ormer», ikke «Hoggorm», men «Orm». 

Image

 

Legg merke til avhukingen for nyhetsartikler. Da får man opp nyhetsartikler basert på dine søkeord, og man kan se hvilken nyhetsartikkel som har skapt en topp. 





Sosial Bank

15 04 2014

I går da jeg logget meg inn i nettbanken, ved hjelp av min trofaste BankID på mobil, så fikk jeg referansekoden «Raus Bank». Jeg tenkte med ett på Rune Bjerke og hans mye medieomtalte spleiselag, og kunne ikke unngå å poste en screenshot av koden på Facebook veggen til DNB. 

Selv synes jeg DNB er en god bank. Jeg er en meget fornøyd kunde, som enkelt og greit har flyttet de produkter jeg ikke er fornøyd med ut av banken. Det er ikke verre enn det.

Men grunnen til dette innlegget er responsen jeg fikk fra en kreativ kundekonsulent i DNB. Dette er god kundebehandling, og riktig, folkelige måte å bruke Facebook på.

Image

Sjekk referansen på responsen. Hadde de flaks, eller har de laget den selv?  








Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.